Det faktiske levde har elementer av å assosiere tilstedeværelsen med en vandring inn i en labyrint, hvor svingene ikke alltid gir de åpenbare forutsigbarheter, men heller en oppdagelse av overraskelser.
Tanken er å manøvrere blant allerede eksisterende kunnskap og finne en vågal tilnærming hvor frykt nøkternt dempes og den fantastiske gnisten i tilstedeværelsen løftes rettmessig frem.